Lykkelig i det vonde!

Følg min blogg med bloglovin

Jeg har blitt skikkelig hekta på å lese blogger jeg. Mye fint å lese, både av venner fra det virkelige liv, venner fra nettet og andre. Det som fester seg er at det er UTROLIG mange der ute som sliter veldig, og få får ordentlig hjelp. Det gjør meg vondt å se og jeg føler meg så utrolig hjelpeløs.

Hatt en veldig fin dag i dag. Rydda og vaska hele rommet mitt og bare hatt en rolig lørdagskveld med tv og god mat. Vi har vært slappe hele gjengen i kveld, så herlig å ikke ha planer. Må skrive på juleoppgaven min, den er utfordrende og faktisk veldig tøff så jeg kjenner det er tungt å begynne. Men jeg tror det er veldig viktig for meg å bli enda bedre kjent med meg selv. Det er heldigvis ingen fasit på oppgavene, bare bestått eller ikke bestått. Jeg tror det er den mest spennende, men også mest utfordrende oppgaven til nå, siden den er veldig personlig.

Jeg føler meg himla lykkelig akkuratt nå... Nesten rart siden jeg har det knalltøft også. Men det er på en HELT annen måte enn før.
Gud har virkelig SETT hva jeg trengte han. For en GOD Gud jeg har......

Er litt tom for ord i dag jeg... Så det blir ikke noe langt innlegg!
Kommer sterkere tilbake!

Alt godt til de som måtte kikke innom!

Livet har mange nyanser!

Fant ut at jeg like greit kunne blogge videre på denne bloggen her jeg, i stedet for å lage en ny. Fikk så lyst å starte på an igjen med blogg-karrieren min som aldri slo noe an men allikevel.

Endelig er det HELG, og gjettt om jeg trenger en god og avslappende helg HJEMME! Ikke noen planer, bare sove og drive med ting som har blitt en del av hverdagen her. Tøffe tak men veldig forløsende til slutt. Det går fremover hele tia, selv om det er både opp og ned turer. Men jeg vet at vi er på rett vei! Har den beste hjelpen jeg kan tenke meg, både i noen spesielle mennesker og i min Frigjører, Jeus! Uten Han hadde jeg vært død for lenge siden. Skulle ønske at andre som har det vondt kunne få oppleve det samme som jeg. Det er ikke det at jeg har fått et problemfritt og lett liv, men det har Han heller aldri lovet. Det Han har lovet er at Han vil gå med og at ALT virker til det gode for den som elsker Gud (Rom.8,28).
Tenk så fantastisk, at når man holder seg til Gud så vil ALT man opplever vendes til noe godt. Alt jeg har opplevd får plutselig en betydning og jeg ser det allerede nå. Mine erfaringer brukes allerede inn i andres liv og blir til hjelp for dem. Da blir ikke livet mitt et tap, men plutselig så kan det vonde BRUKES til noe. Livet mitt blir helt annerledes å bære når jeg vet det. Jeg aksepterer at ting tar tid fordi jeg VET at jeg får så mye visdom. Egentlig så aksepterer jeg ikke bare, men jeg takker. Noen dager så er det for vondt til at jeg klarer å takke for det vanskelige, men sånn generelt så er jeg takknemlig for alt jeg får innsikt i og alt jeg får lære. Jeg kjenner egentlig at jeg er så utrolig LYKKELIG midt oppi alt som er vondt!

Har snakka med lederen for ei spiseforstyrrelsegruppe jeg gikk i en periode. Det er jo ingen hemmelighet at jeg hadde alvorlige spiseforstyrrelser og dette er noe jeg er helt ferdig med så det føler jeg ikke at jeg trenger å "pakke inn" og "kamuflere". Hun er psykiater og var utrolig dyktig på dette med spiseforstyrrelser. Jeg ønsket bare å fortelle henne at jeg er FRI fra ALT som heter spisevansker. Fra symptomene, de kroppslige virkningene av sykdommen og ikke minst av TANKEMØNSTERET som jeg har fått høre at det er omtrent umulig å bli kvitt etter så tung og dyp spiseforstyrrelse. Men det er jeg :) Har vært fri lenge faktisk og jeg ønsker så å gi HÅP til alle der ute som tror det er umulig å bli frisk. Som sitter helt fast i dette grusomme grepet. Jeg var alvorlig syk og trodde aldri jeg kunne bli frisk.
Tror T (psykaiteren) syntes det var fint å få tilbakemelding på opplegget de hadde på sykehuset. Hun takka iallefall veldig for at jeg ringte. Det ble en god prat. Hun er en av de jeg har likt bedre i psykiatrien.

Nå er det sovetid her. Vil bare avslutte med et bibelvers som har tatt tak i meg som jeg tenker mye på og som trøster meg.
Det er fra Job.11,17-19:
"Ditt liv skal skride frem mot klarere lys enn på høylys dag. Selv i mørket skal du bli som den lyse morgen. Du skal være trygg, for det er HÅP. Ja, du er under beskyttelse og du kan legge deg til hvile i trygghet. Du skal legge deg til hvile og INGEN skal gjøre deg redd"

Godnatt og sov godt alle sammen!

Hjertesukk

Noen dager er tyngre enn andre. I dag er en sånn dag....

Mye prosesser som foregår inni meg for tiden og omstendighetene i hverdagen er annerledes enn de pleier,det skaper en del utrygghet i meg. Er ennå for utrygg i meg selv til at jeg klarer å forholde meg til mye forandringer på en gang. Men jeg må vel gjennom det. Det er en del av livet det også. Allikvel kjenner jeg at det har blitt FOR mye nå på en gang. Er utrolig sliten i kropp og sinn,men vanskelig å sove også. Vil bare ha tilbake hverdagen jeg. Om det kan kalles hverdag da. Men allikevel,nå skjer det så mye som jeg ikke helt takler.

Jeg lengter etter noe,men vet ikke helt hva jeg lengter etter. Eller kanskje jeg vet det,men at det er umulig å forme i ord. For jeg kjenner i hjertet mitt hva det er.

Skulle ønske noen bare kunne få fullstendig innpass i tankene og følelsene mine,så de kunne skjønne akkuratt hvordan jeg har det. Føler meg så totalt ensom med min smerte,selv om jeg har mennesker rundt meg som støtter meg og hjelper meg.

Ble litt trist og nedtrykkende innlegg dette. Trengte bare å skrive litt om medaljens bakside,veeeldig innpakket vel og merke siden dette er en åpen blogg.

Gud velsignelse over natta til meg og dere!

"I fred kan jeg BÅDE legge meg ned og sove. For du Herre,bare du lar meg hvile trygt"

Salme 4.9

Tid for et nytt blogginnlegg. Det blir desverre lenge mellom hver gang. Skal prøve å få skrevet litt oftere. Det er jo så gøy.

Har hatt en fin høstferie,med Ann Eline hjemme. Godt å se henne igjen,vi har et helt spesielt bånd. Trist når hun reiste i dag. Savner henne allerede,men satser på å besøke henne en helg snart. Har vært en spesiell ferie også,fordi mannen til en godt voksen veninne plutselig døde. Men nå er han hjemme, der man aldri mere skal skilles fra dem man elsker. Det er en god tanke,selv om savnet nok er like stort nå.

Gleder meg til å starte på skolen igjen. Kjenner det er godt med rutine på dagene. Kommer litt utav det når det er ferie. Savner alle folka på skolen.

Føler meg så heldig og velsigna som får gå på denne skolen. Det er så riktig og det beste jeg kunne gjort nå.

Ønsker alle en god uke med smil,latter og kjærlighet!

Bless :)

Tanker en sen kveld....

Ligger i senga mi og er full av tanker. Får ikke sove før jeg har skrevet litt. Undrer meg over hvilken vending livet mitt har tatt. Denne sommeren har snudd livet mitt opp-ned. Det rare er at disse underlige og egentlig sprø tingene har blitt en del av min hverdag og jeg blir egentlig ikke overraska lengre. Lurer på om det er jeg som lever i den virkelige verden, eller om jeg lever i en uvanlig verden. Vet ihvertfall jeg ikke er alene om dette merkelige livet, så jeg kan ikke være gal ihvertfall (Selv om jeg egentlig har det skriftelig ;) )
Det er en utrolig tanke at jeg ikke lengre er tilknytta psykiatrien og alle slags andre helsetjenester som egentlig bare brøyt meg ned. Jeg er totalt medisinfri, det er bare så deilig og befriende. Slippe å svelge den haugen med piller hele tiden. Jeg er så mye mere opplagt og får jobbe med meg selv og min historie på en ordentlig måte nå. Jeg sover faktisk nå, på natta til og med. Har en normal døgnrytme og det gjør meg utrolig godt. Søvn har virkelig mye å si!
Er også utrolig deilig å ha noe å fylle hverdagen min med. Ha noe å gå til hver dag. Hadde en fridag i dag, og kjente bare hvor utrolig meningsløst det er å ligge i senga og kokkelure ;)
Men godt å slappe av litt da!

Ellers gleder jeg meg utrolig mye til Ann Eline kommer hjem i høstferien. Har savna henne utrolig mye. For en jente altså! Ingen over,ingen ved siden!

Nå er det sovetid og jeg bare lurer spent på hva som vil skje i morgen. Sånn som livet arter seg for tiden, er det umulig å forutse noe som helst egentlig :)

Natta......

Ny skapning, ny blogg ;)

Det måtte nok en ny blogg til kjente jeg. Orka ikke fortsette på den gamle, som egentlig ikke var fra hjertet. Jeg gjemte meg bak innleggene og prøvde å fremstille livet som mye bedre enn det faktisk var. Jeg kommer ikke til å ha en detaljert og utleverende blogg som mange andre har. Men den skal allikevel være ærlig og uten løgner :)

Den 22 juni startet jeg et nytt liv. Det skjedde noe stort som er for utrolig til å skrive om her, men livet mitt endret seg betraktelig. Jeg har det bedre enn noen gang nå. Har slutta på ALLE medisiner og vet at jeg aldri kommer til å bli innlagt på psykiatrisk mer. Vet det er mange som kommer til å ha masse meninger og fordommer mot meg nå, men jeg har altså blitt kjent med Jesus på ordentlig. Har liksom visst hvem Han var hele livet, men jeg hadde et fullstendig feil bilde av Han. Nå ser jeg at Han har vært med meg hele tiden, båret meg i armene sine og elsket meg med en evig kjærlighet. Det er fantastisk å vite.

Jeg føler meg elsket. Føler meg sett og verdifull. Alle mennesker trenger dette, uten kjærlighet så dør man -inni seg. Kjenner så veldig på at jeg ønsker at alle skal få oppleve et godt liv. Har sittet å lest flere blogger nå, som bare er så preget av tungsinn og fortvilelse. Jeg kjenner meg så godt igjen. Hjertet mitt brenner for at andre skal få erfare det jeg har erfart. Livet KAN bli annerledes. Det må ikke være slik for alltid. Det finnes en utvei, selv om man er gitt fullstendig opp av systemet.

Anbefaler alle å høre på en kristen artist som heter Arvid Pettersen. Hans musikk og tekster er bare fantastiske og formidler så mye av Guds kjærlighet til oss.

Tenker nok dere er sjokka nå, dere som følger bloggen min. Er ikke akkuratt typisk meg-innlegg dette. Dere får bare bli vant til det ;)